Vuoi aiutare economicamente questo sito? Spiacenti, non accettiamo donazioni. Sorry, we ar not for sale. We are not liber, we are free!
Puoi farlo indirettamente acquistando il libro "Debito Formativo" di Valerio Di Stefano.
Oppure, acquisendo un abbonamento Audible per i nostri audiolibri. O per gli e-book su Mondadori Store. Oppure su Kobo.
Oppure... anche no! (Niente monetine da 2 euro, niente pizza o focaccia. Il caffè ci rende nervosi.)


This website is referral for adsterra.com, popcash.net, clickadu.com and iubenda.it!

Please visit our new website audiobookgratis.it and our brand new Encyclopaedia Britannica. It's absolutely free!

Now you can download our classical and etnic music archives in just one clic.

Privacy Policy - Cookie Policy - Termini e condizioni di servizio



Static Wikipedia: Italiano - Inglese - Francese - Spagnolo - Tedesco - Portoghese - Olandese - Polacco -
Russo - CineseTurco - Svedese - Swahili - Afrikaans - Vietnamita - Ebraico - Greco - Arabo - Coreano -
 Finlandese - Winaray - Giapponese - Ungherese - Bulgaro - Farsi - Danese - Hindi -
 Lituano - Lettone - Catalano - Euskera - Esperanto - Estone -Norvegese -Rumeno -

 Static Wikipedia - Other Languages:  aa - aab - als - am - amg - an -  arc- as - ba - bar - bat - bcl -  be - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug -
bxr
 - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy- diq - dib - dv - dzee - eml  - ext -
 fa - ff - fiu - fj - fo - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk . gn - got - gugv - ha - hak  - hif - ho - hr -
hsb  - hy - hz -ia- id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - iu - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl -
 km - kn - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lomdf - mg - mh -
 mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus -my - myv - mzn - na - nh - nap - ne - nds - new -ng - nn - nov -
nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pag - pa - pdc - pih - pi - pms - ps - qu - rm - rmy - rn - rw -
 sa- sah - sc -scn - sco -sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st -
stq - su - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - ts - tt - tum - tw - ty -
udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu -xal - xh - yi - yo - za - zea - zu -



Other Static Wikipedia: .org - .it - .net - .eu - com - controversi.org - literaturaespanola.es - Quality articles
Wikipedia for Schools: English - French - Spanish - Portuguese
101 free audiobooks - Stampa Alternativa - The Open DVD - Open Bach Project  - Liber Liber - PunchLibretti d'opera - Audioletture - Audible
Appunti di informatica libera - Conferenze - Audiobook PG - Bach Organ WorksEnglish PG -
Italiano PG - GNUtemberg - Guide LinuxAnonymous PG - Authors - ISO files -
Holy Bible: King James Version -  OnLine Bible - Spanish Reina Valera - French Segond - World English Bible - KJV Concordances - Concordanza Biblica

And don't forget our Wikipedia Dumps: HTML - JSONZIM

Paris - Wikipedia

Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paris
Region Île-de-France
Departement Paris
Areal 105 40 km²
Befolkning (2005) 2 153 600
Befolkningstetthet 20 330/km²

Koordinater: 48°51′44″ N 02°21′03″ Ø

For den norske artisten som tidligere brukte artistnavnet Paris, se Hanne Sørvaag

Paris er en europeisk storby og Frankrikes hovedstad. Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, i hjertet av regionen Île-de-France ("Région parisienne"). Det estimerte befolkningstallet innenfor bygrensen er 2,153,600, mens storparis utgjør en befolkning på rundtregnet 9,93 millioner. Om man regner med alle forsteder og byer som omkranser Paris innenfor en gitt tetthet, er Paris en metropol på ca. 12 millioner innbyggere og den største i Europa.

Paris har i over 2000 år vært verdens ledende foretnings- og kultursenter, og byens påvirkning innenfor politikk, utdanning, underholdning, media, mote, vitenskap og kunst er medvirkende for dens status som en av verdens viktigste, globale byer.

Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store foretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 vest for den gamle bykjernen.

Byen besøkes av over 30 millioner utlendinger hvert år, noe som gjør Paris til verdens mest populære reisemål. Attraksjoner som trekker folk til byen er først og fremst Eiffeltårnet, katedralen Notre-Dame, paradegaten Champs-Elysées, Triumfbuen (Arc de Triomphe), Sacré Coeur (kirken dedikert til Jesus hellige hjerte), Invalidesdomen, Panthéon og Opera Garnier samt kunstsamlinger som finnes i Musée Du Louvre, Musée National d'Art Moderne i Pompidou-senteret og Musée d'Orsay. Disnleyland, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.


Demografisk utvikling av Paris mellom 1801 og 1926
1801 1851 1881 1926
547 800 1 053 000 2 240 000 2 871 000

Innhold

[rediger] Administrasjon

Arrondissementer i Paris Paris byvåpen

Fra 1968 er Paris både et departement og en kommune. Tidligere (fra 1790) var Paris hovedstad i departementet Seine. Paris kommune dekker kun sentrumsområdene av byen, og det finnes ingen administrativ overbygning for hovedstadsregionen; den består av en rekke selvstendige kommuner.

Departementet Ville de Paris består kun av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissementer. Inndelinga i arondissementer stammer fra den siste byutvidelsen i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissementer fra 1795.

Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen et ekstraordinært styre - Pariskommunen - som bestod av en forsamling valgt ved alminnelig stemmerett. Pariskommunen ble styrta med vold av sentralmakten, og for å forhindre gjentakelser ble Paris satt under direkte styre av staten.

Ved en ny lov av 1975 ble det i 1977 holdt valg til et nytt byråd («Conseil de Paris») med 109 medlemmer, som så valgte en borgermester («maire»). Politimesteren fortsatte å være sentralt utnevnt, og byrådet hadde en rådgivende funksjon.

Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester.

Byrådet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.

[rediger] Geografi

Paris sett fra Eiffeltårnet
Paris sett fra Eiffeltårnet

{clear} Det sentrale landskapeselementet er elva Seinen, som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene Île de la Cité og Île Saint-Louis. Størstedelen av byen ligger nord for elva (rive droite); en mindre del på sørsida (rive gauche).

Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som Paris intra muros, og sammenfaller med den store ringvegen Boulevard périphérique. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene Boulogneskogen på 9km2 i vest og Bois de Vincennes på 10km2 i øst. I seinere år er området La Defense i vest administrativt underlagt byen.

På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som Montmartre (130 m.o.h.), Belleville (128 m.o.h.), Menilmontant (108 m.o.h.), Buttes-Chaumont (80 m.o.h.) på høyre bredd og Montparnasse (66 m.o.h.), Butte aux Cailles (62 m.o.h.) og Montagne Sainte-Geneviève (61 m.o.h.) på venstre.

Det høyeste punktet i Paris hvor det bor folk er 195moh, men selve bykjernen ligger for tiden kun ca 60-80 meter over havet.

Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som:

  • Bièvre fra sør, som i dag er fullstendig overbygd, og
  • Canal Saint-Martin, som tar av fra Seinen ved Arsenal i nærheten av Bastille-plassen og går i nordøstlig retning til Bassin de la Villette og deretter inn i Canal de l'Ourcq.

Det er flere parker inni Paris. Noen ble planlagt av Hausmann i 1860: Jardin des Tuileries, Jardin du Luxembourg, Parc des Buttes Chaumont, Parc Monceau og Parc Montsouris. I 1900-tallet ble flere parker til: Parc de Belleville i nord, Parc de la Villette i nord øst, Parc George Brassens i sør, Parc André Citroën i sør og Parc de Bercy i øst.

Distanser til alle steder i Frankrike måles fra et punkt foran Notre Dame som vises av et stein. De geografiske data er 48,85341°N, 2,34880°Ø.

[rediger] Historie

Paris blir omtalt allerede i romertiden da Lutetia Parisiorum var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til Seine. Da romerne senere tok byen gjorde de Lutetia til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av 200-tallet e.Kr. da de ble jaget av germanere på plyndringstokt.

800-tallet herjet vikingene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet.

I 1789 brøt revolusjonen ut. Under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap) ble Bastillen stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.

I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne er blitt ansett som tidenes største allierte militære operasjon (D-dagen).

[rediger] Attraksjoner

Eiffeltårnet er det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som et symbol for FrankrikeFoto: Immanuel Giel
Eiffeltårnet er det mest kjente landemerket i Paris, og er internasjonalt kjent som et symbol for Frankrike
Foto: Immanuel Giel

[rediger] Transport

Paris har to hovedflyplasser - Roissy-Charles De Gaulle og Orly. Paris Le Bourget var Paris første flyplass, men brukes nå kun av forretningsflyer da den ligger for nær Paris. Beauvais-Tillé, 65 km nord for byen, brukkes av noen low cost selskaper som betjener Paris.

Jernbanestasjoner er Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Paris – bilder, video eller lyd


Frankrikes flagg Frankrikes departementer Frankrikes flagg

Fastlands-Frankrike:
01 Ain
02 Aisne
03 Allier
04 Alpes-de-Haute-Provence
05 Hautes-Alpes
06 Alpes-Maritimes
07 Ardèche
08 Ardennes
09 Ariège
10 Aube
11 Aude
12 Aveyron
13 Bouches-du-Rhône
14 Calvados
15 Cantal
16 Charente
17 Charente-Maritime
18 Cher
19 Corrèze
2A Corse-du-Sud
2B Haute-Corse

21 Côte-d'Or
22 Côtes-d'Armor
23 Creuse
24 Dordogne
25 Doubs
26 Drôme
27 Eure
28 Eure-et-Loir
29 Finistère
30 Gard
31 Haute-Garonne
32 Gers
33 Gironde
34 Hérault
35 Ille-et-Vilaine
36 Indre
37 Indre-et-Loire
38 Isère
39 Jura
40 Landes
41 Loir-et-Cher
42 Loire

43 Haute-Loire
44 Loire-Atlantique
45 Loiret
46 Lot
47 Lot-et-Garonne
48 Lozère
49 Maine-et-Loire
50 Manche
51 Marne
52 Haute-Marne
53 Mayenne
54 Meurthe-et-Moselle
55 Meuse
56 Morbihan
57 Moselle
58 Nièvre
59 Nord
60 Oise
61 Orne
62 Pas-de-Calais
63 Puy-de-Dôme
64 Pyrénées-Atlantiques

65 Hautes-Pyrénées
66 Pyrénées-Orientales
67 Bas-Rhin
68 Haut-Rhin
69 Rhône
70 Haute-Saône
71 Saône-et-Loire
72 Sarthe
73 Savoie
74 Haute-Savoie
75 Paris
76 Seine-Maritime
77 Seine-et-Marne
78 Yvelines
79 Deux-Sèvres
80 Somme
81 Tarn
82 Tarn-et-Garonne
83 Var
84 Vaucluse
85 Vendée
86 Vienne

87 Haute-Vienne
88 Vosges
89 Yonne
90 Territoire de Belfort
91 Essonne
92 Hauts-de-Seine
93 Seine-Saint-Denis
94 Val-de-Marne
95 Val-d'Oise

Oversjøiske departementer:
971 Guadeloupe
972 Martinique
973 Guyane
974 Réunion

Collectivités d'outre mer:
975 Saint-Pierre-et-Miquelon
985 Mayotte (collectivité departementale)
986 Wallis-et-Futuna
987 Fransk Polynesia (pays d'outre-mer)


Andre språk